\n
Vindm\u00f8llene vil kreve mye<\/h2>\n
Vindm\u00f8ller inneholder mange materialer og st\u00f8rrelsen p\u00e5 hver m\u00f8lle tilsier en ganske omfattende materialbruk per m\u00f8lle. Hver m\u00f8lle inneholder ogs\u00e5 en del sjeldne jordarter og mineraler. Men hvor mye materialer g\u00e5r med per produserte megawatt?\u00a0Beregninger gjort for offshore vindm\u00f8ller viser at det per MW vil g\u00e5 med om lag 132 tonn st\u00e5l, 370 kg aluminium, 10 tonn kobber, 111 kg nikkel, 6,7 tonn bly, 124 kg neodymium og 22 kilo dysprosium. Verdens produksjon av dysprosium er p\u00e5\u00a0ca. 1350 tonn per \u00e5r. Vindm\u00f8lleparken vil f\u00f8lgelig\u00a0kreve 1,6 % av en \u00e5rlig verdens produksjon. Dysprosium\u00a0er blant\u00a0de aller mest sjeldne av de s\u00e5kalte sjeldne jordartselementene (REE). I tillegg kommer alle metallene som brukes til infrastruktur i tilknytning til vindm\u00f8lleparken.<\/p>\n
Uten \u00f8kt leting og ny gruvedrift vil en omlegging til en gr\u00f8nnere, mer milj\u00f8vennlig energiproduksjon v\u00e6re truet. I dag dekker solenergi og vindm\u00f8ller kun 1 prosent av verdens energibehov, men vannskraft dekker omtrent 7 prosent. Hvis sol, vind og vann skal kunne erstatte energien produsert fra olje, gass og kull og fra atomkraft st\u00e5r vi ovenfor en ny steinalder. Eksempelvis vil vi trenge 90 ganger mer aluminium og 50 ganger mer jern, kobber og ren kvarts for \u00e5 kunne lage nok solceller og vindm\u00f8ller. For \u00e5 kunne m\u00f8te ettersp\u00f8rselen etter st\u00e5l, aluminium og kobber m\u00e5 vi mer enn tredoble produksjonen av disse metallene fram mot 2050.<\/strong><\/p>\n\n
\n
\n
Politiske utfordringer<\/h2>\n
Rundt om p\u00e5 jorden finnes det tilstrekkelige store kvantum av de fleste metallene som kreves for et slikt paradigmeskifte. Men forekomstene er ujevnt fordelt, noe som kan f\u00f8re til \u00f8konomiske, milj\u00f8messige og politiske utfordringer. Europa forbruker mer enn 20 prosent av metallene som produseres globalt, men mindre enn 1,5 prosent av alt jern og aluminium og 6 prosent av verdens kobber kommer fra europeiske gruver. \u00d8kt gjenvinning m\u00e5 til for \u00e5 m\u00f8te den \u00f8kte ettersp\u00f8rselen. Men gjenvinning er i seg selv energikrevende, og dette vil langt i fra v\u00e6re nok. Vi m\u00e5 finne ny forekomster og \u00e5pne nye gruver. F\u00f8rste steg m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 kartlegge hva som kan finnes i det gjenv\u00e6rende d\u00e5rlig unders\u00f8kte omr\u00e5dene i v\u00e5rt eget land og i Europa for \u00f8vrig.<\/p>\n
Vi snakker her om en ganske omfattende \u00f8kning i gruvedrift med tilh\u00f8rende transportbehov som definitivt ikke vil sl\u00e5 ut positivt p\u00e5 utslipp.<\/strong><\/p>\nS\u00e5: er vindkraft virkelig milj\u00f8vennlig og b\u00e6rekraftig? Tja, ikke slik jeg ser det.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det skrives n\u00e5 s\u00e5 mye negativt om effekter av vindkraft. Denne artikkelen bidrar med belysning av sekund\u00e6r effekter. N\u00e5r skal norske politikere innse at landbasert vindkraft ikke er b\u00e6rekraftig i Norge p\u00e5 grunn av alle negative konsekvenser som f\u00f8lger av utbyggingen. Dessverre s\u00e5 er det pengene som bestemmer og politikerne…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"pagelayer_contact_templates":[],"_pagelayer_content":"","footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-133","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-vindkraft"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sistesiden.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/133","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/sistesiden.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/sistesiden.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sistesiden.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sistesiden.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=133"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/sistesiden.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/133\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":158,"href":"https:\/\/sistesiden.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/133\/revisions\/158"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sistesiden.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=133"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/sistesiden.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=133"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/sistesiden.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=133"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"KREVENDE:](\"https:\/\/g.acdn.no\/obscura\/API\/dynamic\/r1\/ece5\/tr_480_294_l_f\/0000\/tons\/2019\/7\/19\/9\/vindm%25C3%25B8ller.jpg?chk=6052C1\")
<\/picture>\n