DET BLÅSER EN VIND

Det skrives nå så mye negativt om effekter av vindkraft. Denne artikkelen bidrar med belysning av sekundær effekter.

Når skal norske politikere innse at landbasert vindkraft ikke er bærekraftig i Norge på grunn av alle negative konsekvenser som følger av utbyggingen.

Dessverre så er det pengene som bestemmer og politikerne har sluttet å ivareta velgernes interesser for lenge siden.

Eller, er politikere bare uintelligent?

Er vindkraft bærekraftig?

KREVENDE: Uten økt leting og ny gruvedrift vil en omlegging til en grønnere, mer miljøvennlig energiproduksjon være truet. I dag dekker solenergi og vindmøller kun 1 prosent av verdens energibehov, men vannskraft dekker omtrent 7 prosent, skriver Johan Morten Nome.
KREVENDE: Uten økt leting og ny gruvedrift vil en omlegging til en grønnere, mer miljøvennlig energiproduksjon være truet. I dag dekker solenergi og vindmøller kun 1 prosent av verdens energibehov, men vannskraft dekker omtrent 7 prosent, skriver Johan Morten Nome. Foto: NTB Scanpix
Av Johan Morten Nome, Tønsberg

Vindmøllene vil kreve mye

Vindmøller inneholder mange materialer og størrelsen på hver mølle tilsier en ganske omfattende materialbruk per mølle. Hver mølle inneholder også en del sjeldne jordarter og mineraler. Men hvor mye materialer går med per produserte megawatt? Beregninger gjort for offshore vindmøller viser at det per MW vil gå med om lag 132 tonn stål, 370 kg aluminium, 10 tonn kobber, 111 kg nikkel, 6,7 tonn bly, 124 kg neodymium og 22 kilo dysprosium. Verdens produksjon av dysprosium er på ca. 1350 tonn per år. Vindmølleparken vil følgelig kreve 1,6 % av en årlig verdens produksjon. Dysprosium er blant de aller mest sjeldne av de såkalte sjeldne jordartselementene (REE). I tillegg kommer alle metallene som brukes til infrastruktur i tilknytning til vindmølleparken.

Uten økt leting og ny gruvedrift vil en omlegging til en grønnere, mer miljøvennlig energiproduksjon være truet. I dag dekker solenergi og vindmøller kun 1 prosent av verdens energibehov, men vannskraft dekker omtrent 7 prosent. Hvis sol, vind og vann skal kunne erstatte energien produsert fra olje, gass og kull og fra atomkraft står vi ovenfor en ny steinalder. Eksempelvis vil vi trenge 90 ganger mer aluminium og 50 ganger mer jern, kobber og ren kvarts for å kunne lage nok solceller og vindmøller. For å kunne møte etterspørselen etter stål, aluminium og kobber må vi mer enn tredoble produksjonen av disse metallene fram mot 2050.

Politiske utfordringer

Rundt om på jorden finnes det tilstrekkelige store kvantum av de fleste metallene som kreves for et slikt paradigmeskifte. Men forekomstene er ujevnt fordelt, noe som kan føre til økonomiske, miljømessige og politiske utfordringer. Europa forbruker mer enn 20 prosent av metallene som produseres globalt, men mindre enn 1,5 prosent av alt jern og aluminium og 6 prosent av verdens kobber kommer fra europeiske gruver. Økt gjenvinning må til for å møte den økte etterspørselen. Men gjenvinning er i seg selv energikrevende, og dette vil langt i fra være nok. Vi må finne ny forekomster og åpne nye gruver. Første steg må være å kartlegge hva som kan finnes i det gjenværende dårlig undersøkte områdene i vårt eget land og i Europa for øvrig.

Vi snakker her om en ganske omfattende økning i gruvedrift med tilhørende transportbehov som definitivt ikke vil slå ut positivt på utslipp.

Så: er vindkraft virkelig miljøvennlig og bærekraftig? Tja, ikke slik jeg ser det.