Det skrives nå så mye negativt om effekter av vindkraft. Denne artikkelen bidrar med belysning av sekundær effekter.
Når skal norske politikere innse at landbasert vindkraft ikke er bærekraftig i Norge på grunn av alle negative konsekvenser som følger av utbyggingen.
Dessverre så er det pengene som bestemmer og politikerne har sluttet å ivareta velgernes interesser for lenge siden.
Eller, er politikere bare uintelligent?
Er vindkraft bærekraftig?
Vindmøllene vil kreve mye
Vindmøller inneholder mange materialer og størrelsen på hver mølle tilsier en ganske omfattende materialbruk per mølle. Hver mølle inneholder også en del sjeldne jordarter og mineraler. Men hvor mye materialer går med per produserte megawatt? Beregninger gjort for offshore vindmøller viser at det per MW vil gå med om lag 132 tonn stål, 370 kg aluminium, 10 tonn kobber, 111 kg nikkel, 6,7 tonn bly, 124 kg neodymium og 22 kilo dysprosium. Verdens produksjon av dysprosium er på ca. 1350 tonn per år. Vindmølleparken vil følgelig kreve 1,6 % av en årlig verdens produksjon. Dysprosium er blant de aller mest sjeldne av de såkalte sjeldne jordartselementene (REE). I tillegg kommer alle metallene som brukes til infrastruktur i tilknytning til vindmølleparken.
Uten økt leting og ny gruvedrift vil en omlegging til en grønnere, mer miljøvennlig energiproduksjon være truet. I dag dekker solenergi og vindmøller kun 1 prosent av verdens energibehov, men vannskraft dekker omtrent 7 prosent. Hvis sol, vind og vann skal kunne erstatte energien produsert fra olje, gass og kull og fra atomkraft står vi ovenfor en ny steinalder. Eksempelvis vil vi trenge 90 ganger mer aluminium og 50 ganger mer jern, kobber og ren kvarts for å kunne lage nok solceller og vindmøller. For å kunne møte etterspørselen etter stål, aluminium og kobber må vi mer enn tredoble produksjonen av disse metallene fram mot 2050.
Siste kommentarer